August 2023
Stokke august 2023
Kjære alle sammen!
Her sitter jeg i begynnelsen av august og tenker på at nå fyller La Gotita snart 15 år. 15 -årsdager i Bolivia er store, jubilanten blir feiret med stor fest – så stor som familien klarer økonomisk. Den 26. august 2008 åpnet vi dørene til et eventyr som fremdeles varer. Det er stort at vi har klart å holde på så lenge. Jeg tenker på alle de barna vi har blitt kjent med, familiene vi har besøkt og de som har vært innom for å jobbe gjennom disse årene. Så mange forskjellige mennesker, flotte personer med mange personlige ressurser, men likevel så få muligheter på grunn av forholdene de har fått til å vokse opp i.
Hvor mange spor dere som bidrar har lagt igjen i hver og en av disse barna, de unge, familiene og det lille samfunnet Juventud Chilimarca i Bolivia. Rosario, ei jente som har vært med i mange år, som har fått mat hver gang, ernæringsrik mat og hun har fått hjelp til lekser. Hun har vokst opp i svært vanskelige forhold, i fattigdom og alkoholmisbruk, men hun holder ut. Nå er hun ei blid og iherdig jente som går siste året på grunnskolen, det 12. året. Jeg pratet med henne i fjor sommer da hun fortalte hvor takknemlig hun er for den hjelpen hun har fått gjennom mange år. «Uten denne hjelpen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært», sa hun. En gang jeg besøkte familien til Rosario, bodde de i et blikkskur og mor drakk jevnlig. Nå bor de i et hus de passer på, det er ikke deres, men det er et ordentlig hus. Mor er i arbeid i tillegg til at hun passer på et barnebarn, barnet til storesøster til Rosario. Han er også med i leksehjelpen nå.
Jeg husker mange karakterutskrifter der elever har forbedret karakterene sine etter en tid hos oss. Jeg husker barn i glede over å få en kake. Jeg husker Rotary som kom for å dele ut julegaver til barna, en kø av store smil og forventninger. Jeg husker all latteren og all gleden rundt på området, og alle som ikke ville spise grønnsaker. Jenta som, når læreren ikke så henne, spytta ertene over bordet og ut på bakken, der lå de etterpå til alles skue.
I fjor, da jeg besøkte Bolivia, kom foreldre til meg og takket for at barna deres fikk muligheten til å være med i leksehjelpen. Jeg fikk et takknemlighetsbrev fra en familie med underskriften fra alle i familien som hadde deltatt. De fikk hjelp i en vanskelig tid, og nå er barnet til den ene jenta med i leksehjelpa. Alle de fire jentene er enten i utdanning eller ferdige. Den eldste er jurist, nummer to studerer dataingeniør, nummer tre skal bli lege og nummer fire vet jeg ikke enda.
Jeg husker da vi skulle på utflukt til Apote for første gang med barn og foreldre. En far ville ikke være med fordi han skulle jobbe. Secundino reiste hjem til dem veldig tidlig på morgenen, slik at han ikke rakk å komme seg av gårde på jobb. Secundino fikk han med seg sammen med tre av barna. Neste året vi skulle på den samme utflukten, kom mannen blid og fornøyd gående mot senteret. Da kom han helt frivillig og gledet seg til en fin dag sammen med barna sine. Det var et stort øyeblikk!
Så husker jeg en sommer jeg var i Norge og fikk telefon fra Secundino. De hadde avslørt incest i en familie. Jenta kom gråtende inn porten, der tok Isela (psykologen) imot denne jenta og fikk henne til å fortelle. Hun ble undersøkt av lege og Isela tok kontakt med barnevernet. Politiet og far kom på døra fordi barna ikke hadde kommet hjem etter leksehjelpa. Far beskylte oss for å holde barna hans der mot hans vilje. I stedet viste det seg at far hadde forgrepet seg på eldstejenta i noen år etter at kona hans døde. Til slutt innrømmet han forholdet og han ble dømt til 22 år i fengsel. Barna fikk det godt hos sin tante i La Paz.
Jeg husker jenta som kom sittende i trillebåra til far sin, en far som nesten ikke fikk jobb lenger grunnet høy alder. Mora som gikk rundt i gatene for å finne plastflasker å selge slik at hun kunne kjøpe litt mat til barna sine denne dagen.
Så husker jeg flommen som kom i februar 2018. En flom som tok med seg veier, hus og liv, bl.a. en gutt som hadde vært med i leksehjelpa. Jeg husker alle som bidro til å hjelpe de som var tatt i flommen, så mange i Norge som ønsket å hjelpe, det var rørende. Jeg gikk på ski på åsen mellom Hov og Raufoss, vippsen på telefonen min tikket i vei mellom snøtunge graner, mens tårene mine rant.
Jeg husker helt i begynnelsen, i 2008, da Roxana og jeg gikk rundt til skoler i området for å finne ut hvilke behov vi kunne fylle. Mange lærere var positive og nevnte flere familier som kunne trenge denne hjelpen. Så gikk vi hjem til disse familiene og forklarte hva vi tenkte. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra flere, men noen var også skeptiske. Vi begynte med 15 barn og to voksne som gjorde alt både på kjøkkenet og av lekser. Nå er senteret en del av nærmiljøet og mange flere foreldre enn det vi klarer å ta imot, ønsker at barna deres skal få delta på leksehjelpen.
Takk til dere som har gitt siden sist, noen har gitt enkeltbeløp, mange gir fast og noen har begynt å gi fast. Unge mennesker i Norge som ønsker å bidra til en bedre verden, det er flott. Vi trenger fremdeles flere faste givere. Dette året har de bl.a. ikke vært på utflukt til Apote slik de har vært hvert eneste år, grunnet økonomi. Psykologen ønsker seg gardiner til rommet der hun jobber og en god stol de kan bruke, det har ikke blitt oppfylt enda. På spesielle dager, som vennedagen, har lærerne kjøpt inn premier til elevene fra egen lomme. Den største grunnen til at det er vanskelig nå, er den svake krona. Jeg tror de aller fleste av dere har hørt om den, at feriene i utlandet blir dyrere, at svenskehandelen ikke lønner seg så mye lenger eller at arbeidere fra andre land ikke tjener så godt som før her i landet.
Tro om vi klarer 15 år til? Jeg vet ikke! Kanskje behovene forandrer seg, kanskje de klarer å finansiere det selv, eller kanskje Bolivia er i en slik tilstand at …..
Uansett så skal vi den 26. august feire at vi fyller 15 år, med god mat, kake og leker. Kanskje vi kan gi et par sokker i gave til elevene også, vi får se.
Mvh «Dråpen», «La Gotita» v/Toril Korsvik
Gavekonto: 1506.23.89726 Vipps: 564430
Facebook: Dråpen La Gotita Instagram: drapenlagotita
Hjemmeside: www.boliviadraaper.no