La Gotita

Julelotteri

Nyhetsbrev august 2021

Stokke August 2021

Kjære dere alle sammen!

Sommerferien er over i Norge, likevel har det vært mye varmt og godt vær lenge her sør. Det går mot høst i Norge, og i Bolivia går det mot vår. Den varmeste tiden på året i Bolivia. Jeg husker spesielt november som en veldig varm måned, da temperaturen bare steig så lenge regnet uteble. Seinere på sommeren, fra desember av, kunne regnet komme og vare i flere dager. Det var fuktige og hustrige dager. Det er fint for dem nå at våren og sommeren kommer, så kanskje influensasesongen snart er over og pandemien også kan gå over snart. Det har vært harde tak i landet der sør-vest. De har hatt flere store bølger med smitte der myndighetene har veksla med å stenge og åpne samfunnet. Skolene har vært delvis åpne i hele år. Det vil si elevene har gått noen dager på skole og noen dager hatt hjemmeskole i løpet av uka – en såkalt hybridtilværelse. Flere elever har hatt kontakt med lærerne sine via mobiltelefonen. Da har de sittet på senteret vårt med hver sin telefon og lånt internett. Jeg har sett et bilde der de sitter bortover ved bordet med hver sin telefon og følger undervisning. På leksehjelpa har de dette året gitt mer enn leksehjelp. Elevene har fått oppgaver av læreren sin for hele uka, uten at de har fått den nødvendige gjennomgangen av stoffet på forhånd. Da blir det enda vanskeligere for foreldrene å hjelpe barna sine. Leksehjelperne vi har, har vært lærere i tillegg og gjort en formidabel jobb med elevene. Fulgt dem opp hver og en med det de har i lekse og det de må jobbe ekstra med.

Senteret vårt har vært åpent nesten hele året, i kortere perioder med høye smittetall, har det vært stengt. Det var bl.a. stengt i juni og juli, de to kaldeste og hardeste vintermånedene i Bolivia. Noen av våre lærere var også syke av Covid 19 i denne perioden, men de har kommet seg og er tilbake i jobb nå. I dag fikk jeg informasjon fra lederen om at august ble en veldig fin måned for elevene. Det var hjelp til lekser, generell lek og stimulering, ekstra hjelp til de som trenger det og gode aktiviteter for barna. Den 26. august feiret de 13 års dagen for stiftelsen med lek, aktiviteter, god mat og kake. Det er ganske forunderlig å tenke på at vi har holdt på i så mange år.

Ledelsen av leksehjelpa er hele tiden på jakt etter samarbeidspartnere som kan bidra til at elevene og familiene får en bedre hverdag. Rett før senteret stengte i juni fikk elevene gode skinnsko (som de må bruke til uniformen på skolen) av en skofabrikk i Cochabamba. Merket heter MANACO og er et kjent merke i hele Bolivia. Sko til bruk på skolen er en stor investering. Mange barn i familien, barn som vokser fort og sko som slites av variable veikonstruksjoner og stier folk går. Dette var noe jeg også opplevde, asfalt er en sjeldenhet i dette området, men steinbelagte veier, elva som vei og stier oppover fjellsida er vanlige fartsveier. Utenom skoletid bruker mange av barna og familiene sandaler lagd av utslitte bildekk. Det er slitesterke sko, de er de rimeligste skoene de kan få tak i og har lang levetid.

Under pandemien har det vært få biler som har vært inne til reparasjon på bilverkstedet. Når samfunnet har vært stengt, var det heller ikke biler på veiene i lange perioder. Etter hvert har det kommet seg noe, men nå er det viktig å gjøre en jobb for å bygge opp en kundekrets igjen. Secundino har derfor den siste tiden begynt med kjøretimer og opplæring av bil med kvinner og mødre som tilhører La Gotita. Hensikten med dette er å gi kvinnene en mulighet til å ta sertifikatet slik at de kan få seg en jobb og bli mer uavhengige av mennene sine. Mange av de mødrene vi har, er også alenemødre. Sist jeg var i Bolivia så jeg en merkbar økning av kvinner som kjørte bil og var ansatt i offentlig transport. Dette er framgang.

Lederen for senteret er psykolog. Hun følger opp både barn og familier som trenger den type hjelp. Det er mange som har fått traumer av vold, alkohol, sykdom, overgrep eller andre negative opplevelser i familien. I tillegg snakker de om ulike temaer på foreldremøter for å ruste foreldrene til å kunne møte barna sine på en bedre måte.

Her i Norge har vi nå endelig fått oss en hjemmeside. Den er ikke helt komplett enda og det vil bli noen forandringer, men den er i gang og oppe og går. Der finner du informasjon om hvem vi er, hva vi gjør, hensikten vår, bilder og andre ting. Les den, send adressa videre og gi gjerne tilbakemelding dersom det er noe du savner (uten jungeltelegrafen sin virksomhet hadde vi aldri vært der vi er i dag).

Adressa til hjemmesiden er: www.boliviadraaper.no

Tusen takk for god støtte fra dere alle sammen. Alt som kommer inn er kjærkomment for hver og en av barn, unge og familier som tilhører La Gotita i Bolivia. Ønsker dere alle en fin høst.

Med vennlig hilsen fra alle oss i La Gotita og Dråpen v/Toril Korsvik.

Facebook: Dråpen La Gotita     

Hjemmeside: www.boliviadraaper.no         

Gavekonto: 1506.23.89726                 

Vipps: 564430

April 2021

Kjære dere alle sammen!

Året 2020 var et krevende år i hele verden, så også i Bolivia. I tillegg begynte det nesten like krevende i 2021 i forhold til pandemien. Når skolene startet i begynnelsen av februar, begynte elevene å gå på skolen på deltid. Det vil si at de var der noen timer eller noen dager hver seg slik at det ikke skulle bli for mange der av gangen. Dette har ført til at elevene har fått mye lekser med seg hjem, mye mer enn vanlig. Leksene er i tillegg stoff som nesten ikke er gjennomgått på skolen. Da kan det bli vanskelig for mange å henge med å forstå alt som skal læres. Senteret vårt er nærmest gjort om til en skole, der undervisning står i fokus. I tillegg til at elevene har hull i lærdommen sin blir dette en stor oppgave. Det betyr at de som jobber på leksehjelpa vår gjør en kjempejobb med å få elevene til å henge med. Grunnen til at de kommer til oss er jo fordi foreldrene ikke har mulighet til å hjelpe dem hjemme med det de trenger.

Vi har åpent tre dager i uka, av grunner som økonomi og at foreldrene ikke skal miste hele ansvaret for sine barns skolegang. Det jobbes godt på senteret og behovene er stort.

40 elever er skrevet inn på leksehjelpa og det er flere som ønsker å delta. De aller fleste har vært der i flere år, men noen få er også nye. I tillegg er det noen som har kommet tilbake etter noen år utenfor leksehjelpa. Foreldrene følger opp og er fornøyde, men de ønsker hjelp hver eneste dag og at elevene klarer å gjøre leksene ferdige. Noen ganger blir ikke elevene ferdige med leksene sine mens de er hos oss. Grunnen til det er ofte at de har hull i lærdommen sin og må lære noe annet før de kan lære det de har i lekse. Dette tar tid og er en prosess som kommer an på hvordan barnet jobber, hva det forstår og hvordan det har det.

Skoleåret begynte første uka i februar. Vi startet opp samme uke, med ny daglig leder. Hun heter Sulema, er psykolog og har jobbet for oss tidligere. Etter prøveperioden på tre måneder har Sulema sagt opp og vi har fått inn en annen leder som har en del mer erfaring. Hun heter Magali og har jobbet i slike prosjekt før. Hun har drevet et prosjekt med gatebarn og leksehjelp. Det å jobbe med hester og sprangridning var en del av prosjektet med gatebarna. Et spennende prosjekt som virket veldig bra, men som de måtte avslutte. Hun er også vant til å samarbeide med nordmenn. Magali sier hun vil starte jobben hos oss med å prate med hver enkelt av de ansatte. Dette for å bli kjent og få kunnskap om deres erfaringer og opplevelser i prosjektet. Det ikke så heldig med mange skiftninger, men å finne en som er god til å lede er ikke så lett alltid, men fordelen er at det er flere personer som har jobbet på stedet i flere år og som kjenner til måten å jobbe på.

Prosjektet fungerer godt til tross for vansker i samfunnet og andre utfordringer. Utfordringer vil det alltid vil være der det jobbes med mennesker. Til nye lesere kan jeg informere om at senteret ligger i utkanten av Cochabamba by som ligger midt i Bolivia. Byen ligger på omtrent 2600 moh og har et av de beste klimaer i Bolivia. Området har en befolkning med innflyttere fra fjellene og mindre landsbyer. Etter hvert er det også flyttet inn folk fra mellomklassen. I Bolivia kan vi se fattig og rik bo side om side, i tillegg til noen områder med bare rike eller bare fattige. Elevene som er med i leksehjelpa, kommer fra familier med små ressurser, økonomiske, sosiale og personlige. Mange lever fra hånd til munn der de har jobb i korte perioder. Det er mange som har slitt ekstra økonomisk nå i denne pandemitida.

Elevene kommer til senteret etter skoletid, ca kl. 13.00. Da begynner de med en økt med læring/innføring i bibelhistorie og fortellinger, eller verdier som er viktige i livet. Etter det får de middag som to damer har tilberedt hele formiddagen. Så er det litt pause og lek før de begynner med leksene. Elevene er delt inn i fire grupper i hvert sitt rom og med hver sin lærer. Gruppene er delt inn etter alder. Etter bortimot halvannen time med lekser og annen læring de har behov for, får de et lite måltid av frukt, havregryn, youghurt el.l. Deretter er det en lærer som har ansvar for et opplegg med lek og læring av ulikt slag, det kan være samarbeidslæring gjennom lek, instruksjon av judo, spørrelek e.l. De som ikke er ferdig med leksene fortsetter med det. Elevene går hjem ca kl. 17.00.

I tillegg daglig liv og leksehjelp, har vi kontakt med et legesenter og tannlege. Vi har en liten kjøkkenhage der elevene har ansvar og vi har et lite bilverksted. Bilverkstedet drives av en bilmekaniker som også har ansvar for vedlikehold av hus og bygninger på tomta. Bilverkstedet skal gi noen inntekter til leksehjelpa i tillegg til at ungdom kan få praktisere og lære noe utenom den teoretiske skolen.

I høst var det noen av dere som gav ekstra støtte til Juan. Han er nabo til senteret vårt, har seks barn der fire av dem har vært med i leksehjelpa tidligere. Fire av barna er nå ferdige med grunnskolen og tre av dem har flyttet hjemmefra. Juan hadde ei tå som var blitt betent etter en ulykke. Han måtte operere raskt. Det viste seg da at han hadde kreft, en krefttype som er sjelden og som det ikke fantes behandling for i Bolivia. Etter operasjonen var han optimistisk, fikk hjelp fra et helsesenter der de gav han naturmedisin. Han opplevde framgang og begynte å jobbe så smått. Etter hvert ble han dårligere. Nå, tidligere i april, fikk jeg melding fra Bolivia om at kreften hadde spredt seg til flere av de indre organene. Nå er han veldig dårlig og legene sier det ikke er mer de kan gjøre. Dette er veldig trist og dårlige nyheter. Mange av naboene har stilt opp for familien. De har bidratt med det de har hatt muligheter til av fysisk hjelp, middag og penger. De har også begrensede ressurser, men i slike tilfeller hjelper de hverandre med det de kan. Tusen takk til dere som støttet operasjonen og familien generelt, Juan er veldig takknemlig for det. Takk for at dere gav han en mulighet til å klare seg.

Vi jobber nå med å få til en hjemmeside. Vi er mottakelige for ønsker, tips eller ideer til denne hjemmesiden. Vi ønsker den skal bli enkel og informativ. Mer informasjon om dette kommer.

Den norske krona har styrket seg i det siste. Det betyr at vi får mer igjen for det vi overfører til Bolivia og det er en positiv utvikling for vår økonomi. Takk til alle som gir og støtter oss år etter år og gang på gang. Tusen takk til alle de nye som tror på arbeidet vi gjør. En liten dråpe i et stort hav av bidrag til ønsker og drømmer for mange unges framtid. Vi tror på en bedre verden!

Mange hilsener fra La Gotita, Dråpen v/Toril Korsvik

Nytt skoleår

Erna Solberg sa i en nyttårstale at vi må satse på jenter og utdanning globalt. Det hun siktet til var bærekraftig utvikling og fred på jord. Det er flere forskninger som bekrefter at dersom jenter tar høyere utdanning er dette noe av det beste vi kan gjøre på lang sikt for å sikre fred på jord og for å ta bedre vare på jorda vår. Det vi ser er at jenter som har vært hos oss får bedre selvbilde, de opplever mestring og de kan begynne å tro på seg selv og framtida. Selv mødre som har hatt barna sine hos oss, har vi opplevd dette med. Vi vet om flere jenter som har begynt å studere etter noen år hos oss, selv om vi har befolkning med få ressurser til å betale studier med.

Bolivia har demokrati, men med innspill av anarki. Presidentvalget i oktober 2019 viste at det er stort behov for opplæring og innsikt i politiske systemer og grunnverdier, der demokrati er et stort og viktig tema. Det virker som om mange tenker at demokrati er å få viljen sin i politiske saker. Da jeg bodde i Bolivia opplevde jeg at de som støtter en president gjør det fullt og helt, de er ikke kritiske til noe av det presidenten gjør eller sier. Så er de kritiske til og imot omtrent alt det andre partier sier og gjør. Svart og hvitt er ikke gode farger i politikk. Nytt skoleår begynte den 1. februar etter sommerferien og samtidig startet vi opp med leksehjelpen. Dette året har vi begynt med 40 elever fra 1. til 12. klasse, som er obligatorisk skolegang og slutten på videregående dersom vi sammenligner med Norge. Målet vårt er å få elevene gjennom den obligatoriske skolegangen slik at de når de måtte ønske det, kan begynne å studere.